Fleip og fakta om Landlord, en promille av bilparken hans og hvordan livet fortoner seg i “The White Keep”for en som ukentlig må til kiropraktor

Jeg innrømmer det først som sist. Selvfølgelig får jeg herskapelige vibber av dette bygget, byens eget “Downton Abbey” og på folkemunne bare kalt Slottet.

Jeg nynner alltid intromelodien til “Dynastiet” når jeg kjører opp her

Så ville skjebnen det sånn at her skulle jeg bo nå, en av få ting jeg med velutviklet fantasi aldri hadde sett for meg. Kjempegodt mottatt fra første dag, koselige godseiere (som man jo kjente bittelitt fra før) rause og jordnære mennesker det er lett og forholde seg til.

Skjønt det er lettere og forholde seg til, og ikke minst samtale med Landlady, hun har et adskillig roligere og behageligere vesen en Lændis, selv om han er både morsom og snill han også.

Under, et lite knippe biler. Går ut ifra de fleste klarer å skjelne min 2001 mod Mitsubishi Carisma ( ja, jeg har Carisma, ingen kan nekte for det) fra de øvrige framkomstmidlene rundt der

Det ser aldri likt ut oppe i gården her, bilene byttes jevnlig ut med andre. Jeg er idiot når det kommer til bil og bilmerker. Lite bilinteressert generelt. Alltid vært. MEN jeg vet at de bilene jeg nesten daglig må manøvrere meg igjennom koster mer enn hva jeg kan få for nyrene til barna mine, samlet.

Men Teslaen kjenner jeg igjen, denne landeveiens spekkhogger, min angst min Nemesis og som som jeg ikke forstår noe av, unntatt at det er den eneste bilen med fast plass.

Den plassen er hellig, når Landlord er borte over tid står pinadø katten hans der og passer på

Katter kan med matematisk presisjon beregne nøyaktig hvor de skal sette seg for å være mest mulig i veien

Pam Brown

Litt “Tibetansk magemassasje” gjorde susen, den var lett å overtale



Og med ukritisk tilgang til mat og kos hadde jeg henne i min hule hånd. Ihvertfall en liten stund

Quisling-adferd faller seg lett hos katter

så, med Quisling-pusen oppe hos meg hoppet jeg i det. Ja, jeg gjorde det. Kastet nesten opp av angst, men trosset skrekken og parkerte Karismaen min på Tesla-plassen. I “når katten er borte (bokstavelig talt) danser musene på bordet stil” slo jeg til.

Det gikk ikke lang tid før jeg fikk tilsendt dette bildet fra Landlord som han har tatt med dronen sin han styrer fra hytta, og med påfølgende tekst som får tydelig fram at bilen min er veldig liten

Jeg har noen fysiske utfordringer når det gjelder bevegelsesapparatet mitt, et par muskel og skjelett diagnoser som gjør at jeg av og til trenger litt “space” for å komme meg ut av bilen. Og angsten for å dulte borti noen av Landlords biler kan ikke beskrives med ord. Men han er snill og da. Noen ganger setter han frem biler som ihvertfall VISES når man skal begynne å rygge seg på plass, helt uten bruk av speil. Et talent jeg har og som gjør at jeg jevnlig har bruk for kiropraktorens tjenester. Jeg kan nemlig vri nakken sånn som jentungen i “Exorcisten” for de som husker den filmen. Men det er ikke problemfritt for å si det sånn

Gul bil (slår meg selv på armen)

Igjen, Landlord har dressert pusen godt.

Og her er et eksempel på dialog med noen (meg) som overhodet ikke har peiling på bil..

Men han er også tålmodig og snill den gode Lændis

Så kom den årstiden. Fikk innvilget oppholdstillatelse for vinterdekkene mine innendørs.

Yngstemann og jeg trilla de inn, jeg skumpa dekkene uvørent og respektløst rundt en gammel bil som sto der. Dulter borti og prøver å stable. Da tok guttungen over og sa; Mamma, skjerp deg, dette er selveste James Bond bilen.

Igjen, så uvitende, så uopplyst. Jeg har knapt nok sett en hel 007-film, og ihvertfall ikke registrert kjøretøyet hans.

Men i mine villeste fantasier og deiligste drømmer ser verden sånn ut. Her kan jeg velte ut av bilen med bæreposer (ikke plast) , fiskestenger og vedsekker uten å måtte tenke på at en av ungene blir ei nyre fattigere dersom jeg kommer borti og skraper opp lakken i en av bilene til Landlord.

Men det forblir en drøm.

Mange lurer kanskje på hvordan livet her i øvre bydel fortoner seg, mye er likt som hos oss almuen, men jeg må innrømme at noe kan være litt sært.

For eksempel sånn når jeg får disse meldingene..

Sånn er det, hver helg. Akkurat denne weekenden var det Tempo da

Ser man bort fra “gammel jegermarsj” og polonese opp til varden hver helg, trives jeg godt her. Veldig godt.

Et eksempel på hvor hjelpsom Lændis er, stiller opp, later som om min bil også er en Tesla som må lades for å øke selvfølelsen min

Men la oss bevege oss vekk fra bakkenivå, bli med opp noen etasjer. Takterassen er min stolthet, min oase og mitt fristed. Her er hodet fritt for tanker om skraper i lakken på biler og det som verre er

Å ha en sånn takterasse , medfører et vist ansvar. Både når det kommer til interiør..

.. Og ansvar for mennesker og byggmasse.

Jeg leser meg opp

Og ikke minst, ha utstyret i orden

Jeg er en vandrende nakkeprolaps, risk-taker som ikke kan rygge med speil, livredd for for å skade andres eiendom og med høydeskrekk

Men her stortrives jeg, her vil jeg være en stund.

Men så det er sagt en gang for alle, Landlord og Lady bor i “Slottet”, Jeg bor i “The keep”

til slutt, inspirert av Katarina og Marianne i dag ❤ Vær snille med hverandre, vær raus. DU kan gjøre en forskjell

og til neste innlegg

See you on the flip side

One thought on “Fleip og fakta om Landlord, en promille av bilparken hans og hvordan livet fortoner seg i “The White Keep”for en som ukentlig må til kiropraktor

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: