Hvordan formidle til ungene at mamma har been there, done that uten å framstå som et Freudiansk mareritt

Det bildet barna mine får i hodet hver gang jeg sier «da jeg var ung»

#

Mitt eget, sterkt oppblåste selvbilde fra den tida

#

Hvordan det egentlig fortonte seg

#

Og ikke minst hvordan jeg inderlig håpte min mor så meg..

#

Begynnelsen på 90-tallet var også noe preget av et litt kvasi-intellektuelt adferdsmønster. Mest fordi man vanket i et miljø der det gjaldt å sitte på en brun pub, snakke om «forbrytelse og straff» av Dostojevskij, kledd i svart samt prøve å gi et diskret inntrykk av at man hadde hatt en vond barndom. Men Mamma holdt ikke lenge der kan skjønne

Jeg er villig til å kjempe hardt for at hatter, i alle former og varianter skal bli mer anerkjent igjen altså.

#

Nok av visuelle effekter, det er historier som skal fortelles. Som da mamma, noen få og tjue år gammel ramla inn på et nachspiel i en buss som skulle til hovedstaden anledning årets cupfinale. Og hvorfor jeg bytta bort skoa mine i en Fyllingen caps og et Rosenborgskjerf.. Andre stikkord er blåkors (dere vet ikke hva det er) og en fetter jeg ikke hadde sett siden jeg hadde melketenner som måtte komme å berge skamplagget.

Stay close, see you on the flip side