Kjærlighet i Koronaens tid

Norge nesten i “lockdown”, og jeg kan ikke komme på gode grunner til å hamstre så jeg tar litt kollektivt ansvar og holder meg mest mulig innendørs.

Vi er veldig privilegerte i vår del av verden. En million tv-radio-pods kanaler og strømmetjenester utav en annen verden. Når det først skal være så galt. Vi kan enkelt kommunisere både med lyd og bilde med våre kjente og kjære nært og fjernt. Vi er privilegerte

Så, i mitt frivillige isolat her i “The White Keep” tenkte jeg og utfordre meg selv litt på hva programvalg angår. Opprinnelig er jeg selverklært dokumentar-nerd, og jeg har vel aldri sett ferdig en episode av hverken Farmen, Paradise Hotel eller 71* nord og andre reality’s. Ikke min greie.

Jeg er født uten skamvett, men besitter det fenomenet at jeg skammer meg så inderlig på andres vegne av alle ting. Rart. Får mark av å se andre i kleine situasjoner.

Så, innendørs. Sofa og en fjernkontroll. En strømmetjeneste de fleste har et forhold til, kan skilte med en ny serie og et nytt konsept i disse dager. “Love is blind” et sjekkeprogram som tar for seg partnervalg i disse tider der utseende og ytre fysiske attributter har fått litt vel stort fokus.

Altså, et knippe med over gjennomsnittet pene amerikanere blir satt inn i et hus (gjesp), menn på den ene siden og kvinnene på den andre. De møtes en og en i små koselig møblerte celler (eller “pod’s som de kaller det) med en skillevegg i midten sånn at de ikke kan se hverandre, bare prate. Forsøket er at her skal personlighet, verdisyn og egenskaper være ledende faktorer som kan føre til at man finner sin sjels elskede og hjertes avgud. Og finner man en soulmate via disse “møtene”, skal det ende i et frieri og de må svare JA eller NEI.

Det hele ledes av et “Ken & Barbie” ektepar som også selvfølgelig befinner seg lysår forbi hva jeg ville blitt fotografert sammen med, selv på en god dag.

Det er VELDIG mange hydrogenperoksid hvite tenner, muskler og myke krøller. Minner igjen om at programmet vil ha deltagerne og oss til å tro på dette dreier seg om personlighet og indre verdier og at man skal møte hverandre “på et høyere nivå”, ja i bortimot åndelige dimensjoner. Men likevel, Darwin hadde kommet til kort her. Jeg allierer meg med alt av hva huset kan tilby av puter jeg kan gjemme meg bak. Dette kan bli vondt-flaut.

Jeg må nevne alkohol. Jeg vet ikke hvorfor, men dette næringsmiddelet er representert til enhver tid. Om de tar med vin som en variabel i forskningen her har ingen sagt noe om. Men det er hjertelig til stede, hele tiden.

Så, etter gjentatte møter og samtaler om bl.a romantikk, religion og sex blir “E”-ordet tatt så hyppig og inderlig i bruk som bare amerikanere kan, og bak putene mine registrerer jeg at det faktisk er frierier på gang. Noen gjør det også faktisk slutt etter et par dagers samtaler gjennom veggen og det er rart å observere at bitterhet, tårer og skjellsord henger løst. Tydeligvis blodig alvor når man har pratet med hverandre bak et fysisk skille en tre-fire ganger

Så skjer det rare, mulig uungåelige , man får seg faktisk et par favoritter å heie på, du tror de kan være en fin match, og på andre siden har du mennesker som får deg til å tvile på det meste med tilværelsen.

Så er det store øyeblikket her. De som nå har funnet sin soulmate skal møtes face to face, in real life liksom. De har fridd til hverandre

Tror jeg trenger alkohol til denne delen. Dørene åpnes sakte, det er seigpining av dimensjoner, tårene hos deltagerne sitter løst og det samme gjør nervene mine. Man blir sugd inn i galskapen og jeg er under parketten på dette stadiet av serien. Lettelsen som deltagerne utstråler over at soulmaten tilfeldigvis er modellmateriale er vanskelig å skjule og avslører meningen med serien ene og alene. Ubeskrivelig øyeblikk

Man må innimellom minne seg selv på konseptet om at disse møtene skal befinne seg på et dypere nivå uten fokus på kropp og utseende. Og kanskje spesielt da Amber bryter ut i et “Åååååå, jeg kommer til å få sååååå vakre barn y’all” i det hun ser Barnett for første gang. Jeg kjenner ansiktshår jeg ikke ante jeg hadde reise seg i kinnene og Darwin stakkar, roterer i grava. Håper for hennes skyld at barna da ikke får hennes opprinnelige nese og hans overutviklede maskuline kjeveparti. Gener gjør hva de vil jenta mi

Da er parene ferdig definert og turen går til Mexico for at de skal bli bedre kjent og planlegge det snart forestående bryllupet.

Men ikke helt fritt for drama

Så, etter deres første natt sammen i paradisiske omgivelser møtes alle parene og de får hilse på hverandre og enkelte møter noen de valgte bort gjennom veggen og dårlig skjult anger er et studie i seg selv. Ei av de som solgte skinnet før bjørnen var skutt hopper inn i ei grå t-skjorte første natta og insisterer på at sex må vente og prater tannløst om kristne verdier, var et godt TV-øyeblikk. Det var genuin smerte i og med vi seere VET hun angrer som en hund på valget sitt. Husk, her er bryllup rett rundt hjørnet.

Det paret jeg tror er mine favoritter gjorde susen. Han tilnærmet seg sin utkårede som en ridder fra middelalderen og leita febrilsk etter verdens største pidestall å sette henne på. Men dette var ei jente av vår tid og gikk aggressivt ut og jeg kunne skimte en mannlig dannelse av #metoo-beveglesen i bakgrunnen. En annen av ridderne prøvde å være diskret om den første natta mens dama bortimot sikla da hun skulle fortelle sin versjon.

Parene møtes, igjen over mengder med alkohol og vi får være vitne til en 2020 utgave av Grease’ “Summer Nights» men her med provoserende utleverende kvinner som kappes om å ha opplevd den beste natta. Mark 24, en personlig trener fra Chicago er den eneste som ikke har fått pult og er synlig frustrert, det blir oppvask på rommet . Jeg minner om at de har kjent hverandre i ca tre dager og allerede i gang med å planlegge bryllup og barn.

I Mexico er det helikopterturer, seilbåt, SPA og champagnelunch under hvite slør i jungelen. Roseblader i senga og kokosnøttbikinier på ikke akkurat overvektige kropper. Her er det lite som minner om hverdag, Paradisiske scener utspiller seg i omgivelser like vakre som deltagerne

Så etter noen dager her, med sol, idyll og enda mer alkohol (og selvfølgelig, ikke fritt for intriger) bærer turen hjemover. Venner og foreldre skal informeres og de utkårede presenteres. Det skal planlegges bryllup samtidig at man nå skal finne ut om de også er en supermatch i “den grå hverdag”.

Kan jo ikke spoile absolutt alt heller, men det blir flere møter, også deltagerne mellom. Mer alkohol, mer konflikter. Vi få bli med helt til det enkle ordet skal uttales ved alteret. Pussig nok er dette arenaen for å avsløre om det blir “lykkelig i alle sine dager” matching.

Anbefaler “Love is blind” på det varmeste til alle som tror på at dette prosjektet går dypt nok til verks i å vise oss at utseende og andre synlige attributter er underordnet når krake skal velge make. Underholdende var det. På sin måte

Ta allmenne hensyn i disse dager, tenk på de med dårligere immunsystem enn deg selv.

“Stay close, see you on the flip side”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: