“Å gå ut, du Korse, og se hva det er,”

Prøvde meg på et «sosioromantisk» eksperiment i pur kjedsomhet nylig.

Jeg meldte meg på nettdating via Facebook, ikke fordi jeg nødvendigvis er ute etter chat/vennskap eller forhold, men fordi jeg også var litt nyskjerrig på hva som rører seg der ute på «gjenbruken» for oss 50+ (dævven, det var ei tøff setning å skrive)

Og finner fort ut at jeg kommer til å ha status «singel» resten av mitt syndefulle liv

This ain’t build a bitch
I’m filled with flaws and attitude
So if you need perfect, I’m not built for you
(BellaPoarch)

For det første, det er VELDIG lett å legge ut bilder som dette

Eller sånne

Over natten skjedde dette

Kjenner jeg orker ikke, bare orker ikke

Men jeg mannet meg opp, begynte å sveipe til høyre, venstre, øst og vest

Jeg er overhodet ikke i noen som helst posisjon til å være kresen men her gutta som som blir sveipa vekk raskere enn hva menneskets hjerne er i stand til å oppfatte

1. Profilbilde tatt på topptur, eplekjekk i Berganslue med et bredt smil ute og lufter dødsangsten sin. (Gjelder 90 % av utvalget)

2. Ikke portrett som profil men bilder av Anfield road, skjerf eller flagg som representerer fotballtilhørighet av noe som helst slag (Jeg får eksem)

3. De med bilder av barna sine i fotogalleriet (trenger ikke utdypes)

4. Bilde av Harlyen sin (bare ikke min greie)

5. Tatoveringer rundt halsen. Eller tats generelt.

Lett å forstå at når jeg evaluerer på denne måten blir utvalget ekstremt skrantent for ei som strengt tatt burde lagt ut et bilde som dette og fortalt om lettere overvekt, (men hey, har tatt av meg 20 kilo siden pandemien gjorde sitt inntog , fikk smetta inn det ja Fahle) og om fibromyalgi og at jeg ser ingenting på nært hold lengre. Jeg kan bli så fly forbanna og sinna, lite tolerant ift utvalgte mennesker og grupperinger. Så ekstremt utålmodig av natur at jeg får fysiske smerter og psykotiske reaksjoner hvis noe går for tregt (bare spør kidza) Og i tillegg er et vandrende katastrofeområde økonomisk og så klossete av meg at journalen min fra legevakta faktisk er underholdning på høyt nivå.

Men når jeg er snill, er jeg veldig snill, provoserende utadvendt, men med et greit nok moralkompass. Og jeg er så glad i familien min og vennene mine at jeg nesten besvimer når jeg tenker på dem. Og det gjør jeg stort sett hele tiden

OG jeg kildesorterer

Men vanskelig å skrive sånt i fullt alvor i den mening det «skal føre til noe» Og hvor ærlig skal man være når jeg selv er litt forhåndsdømmende når jeg tror de fleste lyver så det renner (her har jeg støtte i forskning faktisk) på datingprofilene sine.

Og kategorien «interesser» er selvfølgelig et kapittel for seg selv. Toppturer (selvfølgelig) dykking, musikk (hvem liker ikke musikk) friluftsliv, jakt og fiske. Men en hobby vakte min oppmerksomhet og ikke minst et sterkt ønske om å forstå

Hva, hvordan, hvorfor og HVOR foretas denne for meg helt nye interessen sted ? Innspill tas imot med takk

Men la faktisk ut naivt ærlig nok ut et virkelighetsnært nok foto med følgende respons

Språkbarrierer må man regne med når algoritmene på fb presterer å tolke mitt «Ønsket avstand, Max 15 mil» til å støte på menn som bor så langt unna at Google translate blir et nyttig verktøy. Men ble jo litt sjarmert av dette mennesket da

Jeg har jo ikke et hjerte av stål heller

Men egentlig ikke så dumt. Drømmen min er å komme meg langt vekk fra disse frosne ustabile breddegrader. Til en by eller et land som kan by på varmere og lengre somre, ikke så hustrig, surt og ustabilt vær som det er på måsbærgan her. Jeg er ikke bypatriot på klimaets vegne. Beklager mine kjære med-bysbarn.

Så skulle det dukke opp en mann uten toppturbehov, kbk-skjerf, Harley og tatoveringer som godtar hele meg med adresse solfylt sted flytter jeg tvert

Bare han får meg til å le. Le sånn skikkelig at man nesten tisser på seg med øyeblikkshumor og kommentarer er jeg hans til Dovre faller

Men de to yngste må bli ferdig med utdanningsforløp først, og en drøm om å samle ungene litt overkommelig nært, rent geografisk

I mellomtiden sletter jeg nok appen og fortsetter å leve livet mitt, et liv som får Reve-enka til å framstå som den reneste «Lause Laura»

Men som jeg stortrives med. Den følelsen av frihet og armslag er ikke ensbetydende med egoisme

Men det kan være jeg begynner å eksperimentere med vedbrenning

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: