Featured

Klassisk om klassisk begrepsforvirring

Out of the ashes of this tragedy, we shall rise to greet the dawning of a new era.

Scar

2019 spiller på siste vers og tradisjonens tro er det da tid for en aldri så liten gjennomgang av året som gikk.

Og det året, som årene før kan tilby gode, dårlige, morsomme og virkelig minneverdige øyeblikk. Men akkurat dette året var det som skal stå som det året jeg gjorde noe barna mine aldri, aldri kan tilgi meg.

Gammelt bilde, tatt før begrepsforvirring ble et tema og idyll preget heimen

Oh yes, the past can hurt. But from the way I see it, you can either run from it, or learn from it.”

-Rafiki

i løpet av deres henoldsvis 20 og 16-årige liv, har jeg dratt dem gjennom en hjerneblødning, skilsmisse og toppet det hele med å røske mine tre nydelige eiegode Frei-fødte barn til riktig side av Freikollen

Ja vi flyttet. Jeg solgte barndomshjemmet deres, tok de med meg inn til byen og benyttet meg samtidig av utstrakt barnearbeid i forbindelse med nevnte flytting.

You gotta put your past behind ya. Look kid, bad things happen, and you can’t do anything about it, right?

-Timon

Men nei, ingen av de ovennevnte triste hendelser overgikk det faktum at jeg ikke kjente til selve definisjonene av “en klassiker” .

I forbindelse med flytting fra enebolig til leilighet var det mye, som til tross for at jeg aldri har vært en syk samler, måtte selges, resirkuleres, gis bort eller kastes. Sircle of life satt ut i praksis.  Ungene mine er godt oppdratt og var langt over gjennomsnittet flink til å hjelpe til fra start til slutt. Jeg var for å si det mildt meget imponert over hvor flinke unger jeg har. Innsatsen dekker alt fra ansvar for egne arealer, pakking og bæring til IKEA tur, fortsatt med ansvar for egne arealer, pakking og bæring.

Ansvar ja, her nærmer vi oss kjernen. JEG fikk ansvar for familiens 20-år gamle video og DVD samling. De fleste hjem har vel nå i strømmetidens tidsalder hyller eller skuffer fulle av alt fra Teletubby.filmer til Indiana Jones og for ikke å glemme all Disney-imperialismen imellom.

Den beste barnefilmen gjennom alle tider er etter min mening “Nemo”. Ikke Disney men veldig høy gjenkjennelsesfaktor her med nevrotisk forelder som mener havet (verden) er livsfarlig og som en følge av det er en smule overbeskyttende, men som samtidig forserer alt av grenser og egen angst for å komme ungen sin til unnsetning da situasjonen krever det. Samt et personlig ønske om å kunne å være litt mer “Dory” og lære når slippe taket og tørre ta sjanser.

I det hele tatt er det blitt laget mye bra film for barn og ungdom. Disney har selvfølgelig satt spor men det har mange andre og. For ikke å glemme Istid og Madagaskar for å nevne et par. Virkelig underholdning man kunne, med stor glede se sammen med barna. Jeg synes jobben med å velge hva som skulle vær med oss down that memory line var vanskelig og uttrykte dette overfor ormeyngelet, pøsj sa de, ta vare på klassikerne bare var deres respons.

Javel, ta vare på klassikerne. Mamma-Lillemill-imbesill tenkte at dette skal gå greit nok. Jeg la møysommelig til side Dumbo, Snehvit, Pinnochio, Alice i eventyrland, Peter Pan osv osv. Mimret heftig mens jeg tenkte på den tiden Disney-produksjoner vant Oscar-priser i fleng og musikken var filharmoniske skatter som også vant priser og har blitt stående som klassikere i verdenshistorien siden. Jeg sorterte med kjærlighet og den dypeste respekt over å skulle bevare store deler av barn og ungdomsminnene deres.

Bad things happen, and you can’t do anything about them.

-Timon

April 2019. Ny tilværelse, nytt sted og tid for å pakke ut, rydde på plass og skape oss et nytt hjem. Mine tre musketerer og working class heroes bidro fortsatt med ubeskrivelig innsats. Så var det montering av ny stor flatskjerm og området rundt og diskusjoner over hva som skulle settes hvor.  Da kom  “skamma” mi for en dag, denne utilgivelige, mest idiotiske og ignorante handling jeg noen sinne har utført.

 

Mamma ? seriøst, har du  kasta Løvenes konge ?

 

Danger? Hah! I walk on the wild side. I laugh in the face of danger.” – Simba

Nederlaget var komplett da det viste seg vi hadde litt ulike oppfatninger av begrepet klassiker, og deres sinne var velbegrunnet og det stakk dypt. Jeg argumenterte tappert men kunnskapsløst og måtte med bøyd hode, varmt av skam vedgå at deres definisjon  var mer i harmoni med Wikipedias enn min. 

 

Klassiker er et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi 

T.S. Elliot

og videre 

En klassiker kan først oppnås når en kultur er moden og når et språk og en litteratur har nådd modenhet, og et klassisk verk må være en moden ånds verk. 

Wikipedia

 

Hvem kan argumentere mot at “Løvenes konge” traff en moden kultur i en moden tid med the Millenium generation ? 

Ikke jeg

Sune, Sigve og Alva. Mamma er lei seg, jeg tok feil. 

Hakuna matata 

Stay close, see you on the flip side

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Featured

Fleip og fakta om Landlord, en promille av bilparken hans og hvordan livet fortoner seg i “The White Keep”for en som ukentlig må til kiropraktor

Jeg innrømmer det først som sist. Selvfølgelig får jeg herskapelige vibber av dette bygget, byens eget “Downton Abbey” og på folkemunne bare kalt Slottet.

Jeg nynner alltid intromelodien til “Dynastiet” når jeg kjører opp her

Så ville skjebnen det sånn at her skulle jeg bo nå, en av få ting jeg med velutviklet fantasi aldri hadde sett for meg. Kjempegodt mottatt fra første dag, koselige godseiere (som man jo kjente bittelitt fra før) rause og jordnære mennesker det er lett og forholde seg til.

Skjønt det er lettere og forholde seg til, og ikke minst samtale med Landlady, hun har et adskillig roligere og behageligere vesen en Lændis, selv om han er både morsom og snill han også.

Under, et lite knippe biler. Går ut ifra de fleste klarer å skjelne min 2001 mod Mitsubishi Carisma ( ja, jeg har Carisma, ingen kan nekte for det) fra de øvrige framkomstmidlene rundt der

Det ser aldri likt ut oppe i gården her, bilene byttes jevnlig ut med andre. Jeg er idiot når det kommer til bil og bilmerker. Lite bilinteressert generelt. Alltid vært. MEN jeg vet at de bilene jeg nesten daglig må manøvrere meg igjennom koster mer enn hva jeg kan få for nyrene til barna mine, samlet.

Men Teslaen kjenner jeg igjen, denne landeveiens spekkhogger, min angst min Nemesis og som som jeg ikke forstår noe av, unntatt at det er den eneste bilen med fast plass.

Den plassen er hellig, når Landlord er borte over tid står pinadø katten hans der og passer på

Katter kan med matematisk presisjon beregne nøyaktig hvor de skal sette seg for å være mest mulig i veien

Pam Brown

Litt “Tibetansk magemassasje” gjorde susen, den var lett å overtale



Og med ukritisk tilgang til mat og kos hadde jeg henne i min hule hånd. Ihvertfall en liten stund

Quisling-adferd faller seg lett hos katter

så, med Quisling-pusen oppe hos meg hoppet jeg i det. Ja, jeg gjorde det. Kastet nesten opp av angst, men trosset skrekken og parkerte Karismaen min på Tesla-plassen. I “når katten er borte (bokstavelig talt) danser musene på bordet stil” slo jeg til.

Det gikk ikke lang tid før jeg fikk tilsendt dette bildet fra Landlord som han har tatt med dronen sin han styrer fra hytta, og med påfølgende tekst som får tydelig fram at bilen min er veldig liten

Jeg har noen fysiske utfordringer når det gjelder bevegelsesapparatet mitt, et par muskel og skjelett diagnoser som gjør at jeg av og til trenger litt “space” for å komme meg ut av bilen. Og angsten for å dulte borti noen av Landlords biler kan ikke beskrives med ord. Men han er snill og da. Noen ganger setter han frem biler som ihvertfall VISES når man skal begynne å rygge seg på plass, helt uten bruk av speil. Et talent jeg har og som gjør at jeg jevnlig har bruk for kiropraktorens tjenester. Jeg kan nemlig vri nakken sånn som jentungen i “Exorcisten” for de som husker den filmen. Men det er ikke problemfritt for å si det sånn

Gul bil (slår meg selv på armen)

Igjen, Landlord har dressert pusen godt.

Og her er et eksempel på dialog med noen (meg) som overhodet ikke har peiling på bil..

Men han er også tålmodig og snill den gode Lændis

Så kom den årstiden. Fikk innvilget oppholdstillatelse for vinterdekkene mine innendørs.

Yngstemann og jeg trilla de inn, jeg skumpa dekkene uvørent og respektløst rundt en gammel bil som sto der. Dulter borti og prøver å stable. Da tok guttungen over og sa; Mamma, skjerp deg, dette er selveste James Bond bilen.

Igjen, så uvitende, så uopplyst. Jeg har knapt nok sett en hel 007-film, og ihvertfall ikke registrert kjøretøyet hans.

Men i mine villeste fantasier og deiligste drømmer ser verden sånn ut. Her kan jeg velte ut av bilen med bæreposer (ikke plast) , fiskestenger og vedsekker uten å måtte tenke på at en av ungene blir ei nyre fattigere dersom jeg kommer borti og skraper opp lakken i en av bilene til Landlord.

Men det forblir en drøm.

Mange lurer kanskje på hvordan livet her i øvre bydel fortoner seg, mye er likt som hos oss almuen, men jeg må innrømme at noe kan være litt sært.

For eksempel sånn når jeg får disse meldingene..

Sånn er det, hver helg. Akkurat denne weekenden var det Tempo da

Ser man bort fra “gammel jegermarsj” og polonese opp til varden hver helg, trives jeg godt her. Veldig godt.

Et eksempel på hvor hjelpsom Lændis er, stiller opp, later som om min bil også er en Tesla som må lades for å øke selvfølelsen min

Men la oss bevege oss vekk fra bakkenivå, bli med opp noen etasjer. Takterassen er min stolthet, min oase og mitt fristed. Her er hodet fritt for tanker om skraper i lakken på biler og det som verre er

Å ha en sånn takterasse , medfører et vist ansvar. Både når det kommer til interiør..

.. Og ansvar for mennesker og byggmasse.

Jeg leser meg opp

Og ikke minst, ha utstyret i orden

Jeg er en vandrende nakkeprolaps, risk-taker som ikke kan rygge med speil, livredd for for å skade andres eiendom og med høydeskrekk

Men her stortrives jeg, her vil jeg være en stund.

Men så det er sagt en gang for alle, Landlord og Lady bor i “Slottet”, Jeg bor i “The keep”

til slutt, inspirert av Katarina og Marianne i dag ❤ Vær snille med hverandre, vær raus. DU kan gjøre en forskjell

og til neste innlegg

See you on the flip side

Kjærlighet i Koronaens tid

Norge nesten i “lockdown”, og jeg kan ikke komme på gode grunner til å hamstre så jeg tar litt kollektivt ansvar og holder meg mest mulig innendørs.

Vi er veldig privilegerte i vår del av verden. En million tv-radio-pods kanaler og strømmetjenester utav en annen verden. Når det først skal være så galt. Vi kan enkelt kommunisere både med lyd og bilde med våre kjente og kjære nært og fjernt. Vi er privilegerte

Så, i mitt frivillige isolat her i “The White Keep” tenkte jeg og utfordre meg selv litt på hva programvalg angår. Opprinnelig er jeg selverklært dokumentar-nerd, og jeg har vel aldri sett ferdig en episode av hverken Farmen, Paradise Hotel eller 71* nord og andre reality’s. Ikke min greie.

Jeg er født uten skamvett, men besitter det fenomenet at jeg skammer meg så inderlig på andres vegne av alle ting. Rart. Får mark av å se andre i kleine situasjoner.

Så, innendørs. Sofa og en fjernkontroll. En strømmetjeneste de fleste har et forhold til, kan skilte med en ny serie og et nytt konsept i disse dager. “Love is blind” et sjekkeprogram som tar for seg partnervalg i disse tider der utseende og ytre fysiske attributter har fått litt vel stort fokus.

Altså, et knippe med over gjennomsnittet pene amerikanere blir satt inn i et hus (gjesp), menn på den ene siden og kvinnene på den andre. De møtes en og en i små koselig møblerte celler (eller “pod’s som de kaller det) med en skillevegg i midten sånn at de ikke kan se hverandre, bare prate. Forsøket er at her skal personlighet, verdisyn og egenskaper være ledende faktorer som kan føre til at man finner sin sjels elskede og hjertes avgud. Og finner man en soulmate via disse “møtene”, skal det ende i et frieri og de må svare JA eller NEI.

Det hele ledes av et “Ken & Barbie” ektepar som også selvfølgelig befinner seg lysår forbi hva jeg ville blitt fotografert sammen med, selv på en god dag.

Det er VELDIG mange hydrogenperoksid hvite tenner, muskler og myke krøller. Minner igjen om at programmet vil ha deltagerne og oss til å tro på dette dreier seg om personlighet og indre verdier og at man skal møte hverandre “på et høyere nivå”, ja i bortimot åndelige dimensjoner. Men likevel, Darwin hadde kommet til kort her. Jeg allierer meg med alt av hva huset kan tilby av puter jeg kan gjemme meg bak. Dette kan bli vondt-flaut.

Jeg må nevne alkohol. Jeg vet ikke hvorfor, men dette næringsmiddelet er representert til enhver tid. Om de tar med vin som en variabel i forskningen her har ingen sagt noe om. Men det er hjertelig til stede, hele tiden.

Så, etter gjentatte møter og samtaler om bl.a romantikk, religion og sex blir “E”-ordet tatt så hyppig og inderlig i bruk som bare amerikanere kan, og bak putene mine registrerer jeg at det faktisk er frierier på gang. Noen gjør det også faktisk slutt etter et par dagers samtaler gjennom veggen og det er rart å observere at bitterhet, tårer og skjellsord henger løst. Tydeligvis blodig alvor når man har pratet med hverandre bak et fysisk skille en tre-fire ganger

Så skjer det rare, mulig uungåelige , man får seg faktisk et par favoritter å heie på, du tror de kan være en fin match, og på andre siden har du mennesker som får deg til å tvile på det meste med tilværelsen.

Så er det store øyeblikket her. De som nå har funnet sin soulmate skal møtes face to face, in real life liksom. De har fridd til hverandre

Tror jeg trenger alkohol til denne delen. Dørene åpnes sakte, det er seigpining av dimensjoner, tårene hos deltagerne sitter løst og det samme gjør nervene mine. Man blir sugd inn i galskapen og jeg er under parketten på dette stadiet av serien. Lettelsen som deltagerne utstråler over at soulmaten tilfeldigvis er modellmateriale er vanskelig å skjule og avslører meningen med serien ene og alene. Ubeskrivelig øyeblikk

Man må innimellom minne seg selv på konseptet om at disse møtene skal befinne seg på et dypere nivå uten fokus på kropp og utseende. Og kanskje spesielt da Amber bryter ut i et “Åååååå, jeg kommer til å få sååååå vakre barn y’all” i det hun ser Barnett for første gang. Jeg kjenner ansiktshår jeg ikke ante jeg hadde reise seg i kinnene og Darwin stakkar, roterer i grava. Håper for hennes skyld at barna da ikke får hennes opprinnelige nese og hans overutviklede maskuline kjeveparti. Gener gjør hva de vil jenta mi

Da er parene ferdig definert og turen går til Mexico for at de skal bli bedre kjent og planlegge det snart forestående bryllupet.

Men ikke helt fritt for drama

Så, etter deres første natt sammen i paradisiske omgivelser møtes alle parene og de får hilse på hverandre og enkelte møter noen de valgte bort gjennom veggen og dårlig skjult anger er et studie i seg selv. Ei av de som solgte skinnet før bjørnen var skutt hopper inn i ei grå t-skjorte første natta og insisterer på at sex må vente og prater tannløst om kristne verdier, var et godt TV-øyeblikk. Det var genuin smerte i og med vi seere VET hun angrer som en hund på valget sitt. Husk, her er bryllup rett rundt hjørnet.

Det paret jeg tror er mine favoritter gjorde susen. Han tilnærmet seg sin utkårede som en ridder fra middelalderen og leita febrilsk etter verdens største pidestall å sette henne på. Men dette var ei jente av vår tid og gikk aggressivt ut og jeg kunne skimte en mannlig dannelse av #metoo-beveglesen i bakgrunnen. En annen av ridderne prøvde å være diskret om den første natta mens dama bortimot sikla da hun skulle fortelle sin versjon.

Parene møtes, igjen over mengder med alkohol og vi får være vitne til en 2020 utgave av Grease’ “Summer Nights» men her med provoserende utleverende kvinner som kappes om å ha opplevd den beste natta. Mark 24, en personlig trener fra Chicago er den eneste som ikke har fått pult og er synlig frustrert, det blir oppvask på rommet . Jeg minner om at de har kjent hverandre i ca tre dager og allerede i gang med å planlegge bryllup og barn.

I Mexico er det helikopterturer, seilbåt, SPA og champagnelunch under hvite slør i jungelen. Roseblader i senga og kokosnøttbikinier på ikke akkurat overvektige kropper. Her er det lite som minner om hverdag, Paradisiske scener utspiller seg i omgivelser like vakre som deltagerne

Så etter noen dager her, med sol, idyll og enda mer alkohol (og selvfølgelig, ikke fritt for intriger) bærer turen hjemover. Venner og foreldre skal informeres og de utkårede presenteres. Det skal planlegges bryllup samtidig at man nå skal finne ut om de også er en supermatch i “den grå hverdag”.

Kan jo ikke spoile absolutt alt heller, men det blir flere møter, også deltagerne mellom. Mer alkohol, mer konflikter. Vi få bli med helt til det enkle ordet skal uttales ved alteret. Pussig nok er dette arenaen for å avsløre om det blir “lykkelig i alle sine dager” matching.

Anbefaler “Love is blind” på det varmeste til alle som tror på at dette prosjektet går dypt nok til verks i å vise oss at utseende og andre synlige attributter er underordnet når krake skal velge make. Underholdende var det. På sin måte

Ta allmenne hensyn i disse dager, tenk på de med dårligere immunsystem enn deg selv.

“Stay close, see you on the flip side”

Hvordan formidle til ungene at mamma har been there, done that uten å framstå som et Freudiansk mareritt

Det bildet barna mine får i hodet hver gang jeg sier «da jeg var ung»

#

Mitt eget, sterkt oppblåste selvbilde fra den tida

#

Hvordan det egentlig fortonte seg

#

Og ikke minst hvordan jeg inderlig håpte min mor så meg..

#

Begynnelsen på 90-tallet var også noe preget av et litt kvasi-intellektuelt adferdsmønster. Mest fordi man vanket i et miljø der det gjaldt å sitte på en brun pub, snakke om «forbrytelse og straff» av Dostojevskij, kledd i svart samt prøve å gi et diskret inntrykk av at man hadde hatt en vond barndom. Men Mamma holdt ikke lenge der kan skjønne

Jeg er villig til å kjempe hardt for at hatter, i alle former og varianter skal bli mer anerkjent igjen altså.

#

Nok av visuelle effekter, det er historier som skal fortelles. Som da mamma, noen få og tjue år gammel ramla inn på et nachspiel i en buss som skulle til hovedstaden anledning årets cupfinale. Og hvorfor jeg bytta bort skoa mine i en Fyllingen caps og et Rosenborgskjerf.. Andre stikkord er blåkors (dere vet ikke hva det er) og en fetter jeg ikke hadde sett siden jeg hadde melketenner som måtte komme å berge skamplagget.

Stay close, see you on the flip side

Om å donere hår. Et gammelt Facebook-innlegg verd å repetere

Av medisinske årsaker, et nifst lavt blodtrykk gjør at jeg ikke kan gi blod lenger. Noe jeg synes er ganske trist da jeg ser på blodgiving som en borgerplikt,så sant man er i stand til å gjøre det

Fra naturens side er jeg velsignet med hurtigvoksende, tykt ukomplisert hår. Dette er det JEG kan briljere med, så ikke kritiser selvgodheten min her.

Men hva gjør jeg så med denne gudegaven ?

Ingen verdens ting. jeg er ikke så flink med å style håret, jeg synes det tar lang tid så det går i hestehale 99% av tiden og en fin frisyre den resterende prosenten, som her etter ei natt med ei flette Monica hadde laget kvelden før.

Men så kom det meg for øret at det gikk an å donere hår. Det er mange årsaker til ufrivillig hårtap, bl.a kreftbehandling som så ofte gjør at folk mister hår og som blir en ekstra belastning for mennesker med store plager og utfordringer.

Men det er andre årsaker også, Alopecia areata feks. Det er ufrivillig hårtap, flekkvis eller helt og som kommer plutselig, og ofte i ung alder

Min personlige frisør, Erin, bor i Korea og ikke så ofte hjemme, men når hun kommer er det alltid tid for en stuss. Et lett google-søk ledet oss til Apollo Hårsenter i Kristiansund og vi fikk vite at de tar i mot hår

Så var vi i gang. Erin, (som med sin lillesøster er mitt hjertebarn og lys) er med.

Jeg tenker hun er sååå flink og leker ofte med tanken på at hun burde krysse grensa til Nord-Korea da jeg personlig mener det er en statsleder der som desperat trenger in-put til ny frisyre.

Der falt den første lokken, og drømmen om å kaste ned fletta til frierne(?) ut fra tårnvinduene her i The White Keep ble vesentlig redusert. Jeg er skremmende behagelig singel uansett

NB. Her gjorde vi en feil. Håret skal IKKE flettes. Men i dette tilfellet gikk det heldigvis bra

Narsissisten i meg var helt klar for et aldri så lite “Meg Ryan moment”. Eller var det Kim Wilde ?(for oss som vokste opp og levde drømmene våre på 80 og 90-tallet)

Håret ditt ser ut til å kunne være veldig bra til og lage noe til barn med Alopecia areata

Apollo hårsenter / Apollohair.no

Akkurat der og da husket jeg ikke hva Alopecia areata var, men jeg hørte barn og hjertet smeltet av lykke.

Fikk følelsen av at jeg virkelig har greid å ta vare på noe av barnet i meg

Snakk med frisøren din. De kan dette og vet hvordan gå fram med hårdonasjon. Les også gjerne hva http://Kreftforeningen.no har å si om dette.

Jeg tenker som så at å kaste håret er som å skylle pengene ned i toalettet når folka fra TV-aksjonen står på døra. Ingen altruisme i dette, håret skulle jo av uansett.

For meg fungerer hår sånn, Langt hår og klipp, så vokser det ut igjen, så klipp igjen. Håret er moro en liten stund, så blir jeg lei. Er ikke flink å style meg selv med dristige frisyrer, Det er ofte i veien (derfor hestehale) og er veldig varmt om sommeren. Men variasjon fryder.

Så inntil neste Koreabesøk, stay close, see you on the flip side

Klickbaits, “tar nettet med storm”, “går viralt” og fenomener som får både meg og “nettet til å koke”

Klickbait, eller klikkagn på norsk, er en nedsettende betegnelse på en “villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside”

* en tittel som består av to setninger

* et følelsesmessig løfte

*tilbakeholder viktig informasjon for leseren

Wikipedia

Jeg har en veldig dårlig og ikke minst irriterende egenskap. Jeg irriterer meg over så mangt og mye. Og de begrepene og fenomenene jeg skal skrive litt om nå vekker en smule harme.

Klickbaits er et fremadstormende fenomen, media gjør nesten hva som helst for å overgå hverandre. Til å begynne med bet jeg på absolutt alt, men etter litt egentrening er jeg blitt flinkere altså.

Her følger noen eksempler, vi har alle vært borti dem og i varierende grad av nysgjerrighet går jeg ut fra. Jeg er litt misunnelig på dere som klarer å “bla” forbi. Men jeg er på vei, det jobbes med saken og grad av interesse er absolutt å betrakte som redusert

***

To setninger, følelsen den gir oss er jo nysgjerrighet og forteller ikke hvem eller hva synderen er. Et skoleeksempel rett og slett.

Historien var ikke verre enn at det var familiens hund som natterstid hadde gjort fra seg i barnets toalett (eller potte som vi sier i Norge)

Folk har kameraer overalt nå, så det er ikke den ting eller aktivitet vi ikke skal få med oss. Undringens tid er så definitivt over

Eksemplene er mange. Ville dyr fascinerer jo på et annet nivå, det er ikke på noe måte planlagt eller regissert. Det er som regel ekte vare vi får servert.

Igjen, to setninger, den pirrer noe i oss, ønsket etter å finne ut hva eller hvem som kommer

Jeg biter på, men nei. Ikke var det en Boa constrictor og ikke falt det noe ned fra himmelen. Det var heller ikke en buss fullastet med bjørnejegere med ladde gevær.

Det var en ulv, så langt ut av videoens rekkevidde at man såvidt skimter den. Den aner en smule drama der fremme og lusker klokt inn i skogen igjen.

Jeg kjenner på den gode gamle følelsen, lurt igjen Fahle, når skal egentlig du lære ?

***

“Du vil ikke tro hva..”

Det andre fenomenet i nyhetsappene er denne “Du vil ikke TRO hva denne hunden, katten, ungen eller et eller annet menneske GJØR..” Her legges ofte spenningsnivået HØYT og det er altså ikke måte på, gjerne med et bilde, og jeg biter på

De er jeg med litt tid blitt bittelitt flinkere til å ignorere, men likevel. Bare må slenge med et par eksempler her og.

Nei, den fikk ikke utenomjordisk hjelp. Ikke kom en tiger og gnagde opp låsen heller……… Den brukte nettingen (med passe størrelse til potene hans) til å klatre opp med og dyttet opp taket som var ei skive av bølgeblikk med en liten stein oppå.

Snytt det er følelsen jeg alltid sitter igjen med. Snytt, men av og til, ikke for ofte sitter jeg ihvertfall med en bitteliten følelse av å være underholdt.

Veldig ofte dyr i hovedrollen i disse “du vil ikke tro hva..” videosnuttene

***

Mennesker er flinkere til å få Nettet til å koke.

Rett og slett et bilde av en bestefar som var over gjennomsnittet kjekk fra ca andre verdenskrig. Og så skal nettet KOKE av den grunn ?

Og så har vi spøkelseskladd-varianten. Det kommer tydelig i fram i denne teksten til bildet som altså igjen, får nettet til å koke. Her er det en virkelig grøsseraktig innledning. Jeg blir og nysgjerrig, men på motsatt grunnlag, Jeg leter etter det jordiske, og er ute etter en naturlig forklaring

stirret øyet rødt og sårt. Scrollet meg nedover i historien og der mellom bena til jentungen kan muligens de konspiratorisk anlagte og Lilli Bendriss-fan “se” et par mystiske støvler (?)

Jeg ser stein og eller berg-knatter som står lengre nede på stranden der. Kjenner jeg koker litt selv over at noen kan ta et såpass lite barn og stille henne så langt utpå kanten. For meg ser det ut som det er et stykke ned der.

***

SÅ ER DET FENOMENET JEG VIRKELIG FÅR KLØE AV..

Dette klippet går viralt

Det denne lille verdensberømte jenta gjorde var at hun med hendene sine og mimikk prøvde og dempe foreldrenes applaudering av noe som skjedde oppe på scenen der.

Men muligens litt vansker med å få kontakt med mammaen sin der når hun sitter med bredbremmet hatt og solbriller innendørs. (samt øredobber jeg tror påvirker hørselen)

Men altså, intet mindre enn VIRALT

***

Som jeg nevnte tidligere er kameraer absolutt overalt, også på dashbordet i bilen og på hjelmer feks. Ved ulykker og i forsikringsøyemed helt klart en fordel, og ikke minst ved nestenulykker. De mest vanvittige hendelser som faktisk har en overlevelsesmulighet lik null, men som alltid går noenlunde skadefritt. og da Selvfølgelig GÅR VIRALT






Avslutter disse eksemplene med en hund som ser ut som den er blitt både overkjørt og rygget over gjentatte ganger. Han sleper seg framover og folk flest fatter selvfølgelig sympati for dyret og gir mat og godbiter.

Så hopper hunden videre fornøyd og mett på fire friske føtter inn i solnedgangen. Kudos til den bikkja, den har forstått saker og ting. en Oscar for beste hovedrolle burde vært innen rekkevidde.







***

Men, kan disse begrepene benyttes på hjemmebane ?

Barna mine og jeg har egen gruppe på snapchat der det bare er oss 4 som kommuniserer .

“Family Squad” et sted der vi kan utveksle bilder, beskjeder og ymse hendelser. Som vist i eksempel nedenfor her

Eldstemann som da var 19, var i trøndelag på julebord av alle ting.

Jeg våknet tidlig søndags morra og man griper jo etter mobilen for å se hva klokka er. Appsymbolet signaliserte at det var aktivitet på Family Squad gruppa. Jeg ble glad og fikk så vidt gnidd meg litt i øynene for så og lese denne

Hadde jeg hatt kamera på veggen da, og det hadde fanget reaksjonen min da jeg leste dette..

Klickbait nr 1

Halvveis våken mor aner fred og ingen fare, så leser hun DENNE meldingen

Klickbait nr 2

Du vil ikke tro ansiktsuttrykket mora får når hun ser hvem som egler seg innpå sønnen hennes på julebord

Klickbait nr 3

Reaksjonen denne mora får når hun ser bilde fra sønnens første julebord får nettet til å koke

Klickbait nr 4

Klippet av denne mammaen som prøver å stikke skarpe gjenstander i øynene går viralt

***

Takk for oppmerksomheten og til neste gang

Stay close, see you on the flip side

Klickbaits, “tar nettet med storm”, “går viralt” og fenomener som får både meg og “nettet til å koke”

Klickbait, eller klikkagn på norsk, er en nedsettende betegnelse på en “villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside”

* en tittel som består av to setninger

* et følelsesmessig løfte

*tilbakeholder viktig informasjon for leseren

Wikipedia

Jeg har en veldig dårlig og ikke minst irriterende egenskap. Jeg irriterer meg over så mangt og mye. Og de begrepene og fenomenene jeg skal skrive litt om nå vekker en smule harme.

Klickbaits er et fremadstormende fenomen, media gjør nesten hva som helst for å overgå hverandre. Til å begynne med bet jeg på absolutt alt, men etter litt egentrening er jeg blitt flinkere altså.

Her følger noen eksempler, vi har alle vært borti dem og i varierende grad av nysgjerrighet går jeg ut fra. Jeg er litt misunnelig på dere som klarer å “bla” forbi. Men jeg er på vei, det jobbes med saken og grad av interesse er absolutt å betrakte som redusert

***

To setninger, følelsen den gir oss er jo nysgjerrighet og forteller ikke hvem eller hva synderen er. Et skoleeksempel rett og slett.

Historien var ikke verre enn at det var familiens hund som natterstid hadde gjort fra seg i barnets toalett (eller potte som vi sier i Norge)

Folk har kameraer overalt nå, så det er ikke den ting eller aktivitet vi ikke skal få med oss. Undringens tid er så definitivt over

Eksemplene er mange. Ville dyr fascinerer jo på et annet nivå, det er ikke på noe måte planlagt eller regissert. Det er som regel ekte vare vi får servert.

Igjen, to setninger, den pirrer noe i oss, ønsket etter å finne ut hva eller hvem som kommer

Jeg biter på, men nei. Ikke var det en Boa constrictor og ikke falt det noe ned fra himmelen. Det var heller ikke en buss fullastet med bjørnejegere med ladde gevær.

Det var en ulv, så langt ut av videoens rekkevidde at man såvidt skimter den. Den aner en smule drama der fremme og lusker klokt inn i skogen igjen.

Jeg kjenner på den gode gamle følelsen, lurt igjen Fahle, når skal egentlig du lære ?

***

“Du vil ikke tro hva..”

Det andre fenomenet i nyhetsappene er denne “Du vil ikke TRO hva denne hunden, katten, ungen eller et eller annet menneske GJØR..” Her legges ofte spenningsnivået HØYT og det er altså ikke måte på, gjerne med et bilde, og jeg biter på

De er jeg med litt tid blitt bittelitt flinkere til å ignorere, men likevel. Bare må slenge med et par eksempler her og.

Nei, den fikk ikke utenomjordisk hjelp. Ikke kom en tiger og gnagde opp låsen heller……… Den brukte nettingen (med passe størrelse til potene hans) til å klatre opp med og dyttet opp taket som var ei skive av bølgeblikk med en liten stein oppå.

Snytt det er følelsen jeg alltid sitter igjen med. Snytt, men av og til, ikke for ofte sitter jeg ihvertfall med en bitteliten følelse av å være underholdt.

Veldig ofte dyr i hovedrollen i disse “du vil ikke tro hva..” videosnuttene

***

Mennesker er flinkere til å få Nettet til å koke.

Rett og slett et bilde av en bestefar som var over gjennomsnittet kjekk fra ca andre verdenskrig. Og så skal nettet KOKE av den grunn ?

Og så har vi spøkelseskladd-varianten. Det kommer tydelig i fram i denne teksten til bildet som altså igjen, får nettet til å koke. Her er det en virkelig grøsseraktig innledning. Jeg blir og nysgjerrig, men på motsatt grunnlag, Jeg leter etter det jordiske, og er ute etter en naturlig forklaring

stirret øyet rødt og sårt. Scrollet meg nedover i historien og der mellom bena til jentungen kan muligens de konspiratorisk anlagte og Lilli Bendriss-fan “se” et par mystiske støvler (?)

Jeg ser stein og eller berg-knatter som står lengre nede på stranden der. Kjenner jeg koker litt selv over at noen kan ta et såpass lite barn og stille henne så langt utpå kanten. For meg ser det ut som det er et stykke ned der.

***

SÅ ER DET FENOMENET JEG VIRKELIG FÅR KLØE AV..

Dette klippet går viralt

Det denne lille verdensberømte jenta gjorde var at hun med hendene sine og mimikk prøvde og dempe foreldrenes applaudering av noe som skjedde oppe på scenen der.

Men muligens litt vansker med å få kontakt med mammaen sin der når hun sitter med bredbremmet hatt og solbriller innendørs. (samt øredobber jeg tror påvirker hørselen)

Men altså, intet mindre enn VIRALT

***

Som jeg nevnte tidligere er kameraer absolutt overalt, også på dashbordet i bilen og på hjelmer feks. Ved ulykker og i forsikringsøyemed helt klart en fordel, og ikke minst ved nestenulykker. De mest vanvittige hendelser som faktisk har en overlevelsesmulighet lik null, men som alltid går noenlunde skadefritt. og da Selvfølgelig GÅR VIRALT






Avslutter disse eksemplene med en hund som ser ut som den er blitt både overkjørt og rygget over gjentatte ganger. Han sleper seg framover og folk flest fatter selvfølgelig sympati for dyret og gir mat og godbiter.

Så hopper hunden videre fornøyd og mett på fire friske føtter inn i solnedgangen. Kudos til den bikkja, den har forstått saker og ting. en Oscar for beste hovedrolle burde vært innen rekkevidde.







***

Men, kan disse begrepene benyttes på hjemmebane ?

Barna mine og jeg har egen gruppe på snapchat der det bare er oss 4 som kommuniserer .

“Family Squad” et sted der vi kan utveksle bilder, beskjeder og ymse hendelser. Som vist i eksempel nedenfor her

Eldstemann som da var 19, var i trøndelag på julebord av alle ting.

Jeg våknet tidlig søndags morra og man griper jo etter mobilen for å se hva klokka er. Appsymbolet signaliserte at det var aktivitet på Family Squad gruppa. Jeg ble glad og fikk så vidt gnidd meg litt i øynene for så og lese denne

Hadde jeg hatt kamera på veggen da, og det hadde fanget reaksjonen min da jeg leste dette..

Klickbait nr 1

Halvveis våken mor aner fred og ingen fare, så leser hun DENNE meldingen

Klickbait nr 2

Du vil ikke tro ansiktsuttrykket mora får når hun ser hvem som egler seg innpå sønnen hennes på julebord

Klickbait nr 3

Reaksjonen denne mora får når hun ser bilde fra sønnens første julebord får nettet til å koke

Klickbait nr 4

Klippet av denne mammaen som prøver å stikke skarpe gjenstander i øynene går viralt

***

Takk for oppmerksomheten og til neste gang

Stay close, see you on the flip side

Skjønnhet og velvære for oss litt mer ubemidlede. Fortsatt med 100% URETUSJERTE bilder

Vi blir overforet av det fra “dameblader” og selvfølgelig fra Internett. Skjønnhet og velvære er viktig og enhver kvinne med respekt for seg selv må ta tak i dette og gi kroppen det den fortjener. Også masse om hvordan gjøre dette hjemme.

Skal jo innrømme tanken slår meg av og til men det går for raskt i glemmeboka. Men fikk et lite spark bak etter Tove og jeg lekte oss med noen filter vi fant på FaceTime.

Minner på dette er voksne damer som pusher 50

Vi litt mer ubemidlede må ta fantasien i bruk i og med «formuen» ikke tillater jevnlige besøk hos klinikker og salonger

“Prosjekt skjønnhet og velvære” startet nederst med disse Apostlenes hester som jobber hardt og mye men får akk så lite takknemlighet og omtanke. Og Man kan selvfølgelig plage sin gamle (men spreke) mor som har litt innsikt og kunnskap om fotpleie om en liten runde. Snille mamma

Hverdagsluksus

Mamma frem med balje med temperert vann og fant fram utstyr og utfører fotpleie på føtter som har forandret seg MEGET siden sist hun var borti dem tidlig på 70-tallet en gang

Noe annet er å få igang prosjekt velvære og luxus hjemme, men forleden skjedde det. Kidza var over alle hauger, huset for meg selv så alt lå til rette for litt egenpleie

Jeg så gjorde, gikk i dusjen. Hørte telefonen ringe men kunne lite gjøre der jeg sto, opptatt med bodyscrub og barbering av legger

Så var det på med hårkur, skulle sitte i håret i 20 min. pakket behørig inn i en sånn frysepose for å holde det så lufttett så mulig. Og jeg hadde faktisk ei litt dyr og eksklusiv ansiktsmaske liggende jeg mente jeg fortjente denne dagen. Stor ståhei. Jeg var godt i gang da telefonen ringte igjen

Det var selvfølgelig DEN dagen man skulle få besøk av en høy og mørk, kjekk og mystisk herremann

Akkurat sånn du vil se ut når du får herrebesøk.

Det gliset han sitter med der forsvant ikke så lenge besøket varte ihvertfall, og fra nå av har jeg erfart at hjemme-velvære-dager kan by på overraskelser

Følte meg hverken spesielt yngre eller vakrere

Men èn prosedyre unner jeg meg virkelig og den er godt innafor hva økonomien tillater

Vi som er født lysblonde og da selvfølgelig mangler mørke øyebryn fra naturens side, trenger litt hjelp for å unngå å bli tatt av snøplogen vinterstid.

Og rett over gata her øverst i Langveien ligger “Klinikk Audrey” og Audrey kan trylle.

Se hva hun får til , litt farge og forming rammer inn øynene på en vakker og naturlig måte, formingen av brynene gjør også at jeg ser mye mer våken og opplagt ut.

Se så lett det er å se bra ut for oss som ikke gidder å bruke så mye til foran speilet før vi starter dagen

Masse kudos fra venninnene, men det beste komplimentet må vel sies og komme fra husets kvinnelige 16-åring som ikke akkurat er så hysterisk opptatt av utseendet mitt. Når hun sier hun vil ha det samme må dette være en ubetinget suksess. Skjønnhets og make-up tips går vanligvis motsatt vei her i hus.

Two words, one name

Klinikk Audrey

Ha en fin dag alle, see you on the flip side

Hvordan bevare verdigheten når det ikke er mer verdighet å bevare

Hvorfor blir ikke tannleger omtalt som “engler i hvitt” egentlig ?

Tannlegeskrekken min har vært av og på. Først kurert med lystgass før den moroa måtte stanses pga arbeidstilsynet og noen overivrige verneombud. ( hos tannlegen jeg hadde i Tr-heim tidlig på 90-tallet) Flyttet etterhvert hjemover og her i byen tilbød få eller ingen den type lindring/moro

Så senhøstes i år 2000 var det min tur til å møte det helt store. Ja,jeg måtte rotfylle en jeksel i overkjeven. Jeg svetta og grein og tenkte jeg nylig var blitt mamma til en gutt som nå garantert kom til å bli halvt foreldreløs. Men må man så må man, Tannlegen var mer en raus med bedøvelsen, jeg kjente ingen ting.

Ble overmodig og begynte å nærme meg hvilepuls. Da eksploderte ansiktet mitt, helt sant. Det kjentes ut som selve ansiktet brutalt ble revet av kraniet mitt og ut i rommet, opp i taket. Jeg så stjerner og planeter som enda ikke er oppdaget. Tannlegen rev meg ut av stolen og fikk meg ut i det rommet som røntgenmaskinen var ( ja dette var i gamle dager) . På dette tidspunktet var jeg mer opptatt av å se livet mitt i revy men ble revet ut av showet rett før min første skoledag og kom til meg selv igjen fortsatt i et smertehelvete jeg ikke kan beskrive med ord.

Pussig med det, det finnes ting som ikke engang jeg med en master i katastrofetenking hadde sett for meg i mine villeste drømmer.

Hun hadde boret oppover og oppover og kom til å lage en smukk liten åpning til BIHULENE mine. Og under hele denne prosedyren spyles det hele tiden på en bakteriedrepende veske. Lut sikkert, eller salmiakk, for det var ihvertfall derfor ansiktet eksploderte da dette stoffet kom opp i og INNI mine bihuler. Skal spare leserne for videre detaljer. Jeg måtte til Molde og operere. Ble menneske igjen etter ei ukes tid.

Ja, det KAN hende i sjeldne tilfeller. Veldig sjeldent, leste det er større sjanse å vinne i lotto enn å oppleve dette.

Rart, men det jeg husker best fra denne tida (heftig smerte-medisinering) er at jeg måtte kaste så mye morsmelk for å hindre at min vesle sønn ble narkoman.

Han overlevde ei uke på morsmelktillegg og etterhvert fant jeg en super tannlege her i byen, en (den gang) ung og nyetablert herremann i sentrum, Skal gjøre en lang historie kort. Med hans ro og vesen (og helt i begynnelsen, et par “fly-tabletter”) ble jeg kurert.

Tannleger kommer ikke lenger bare i (engle)hvitt. Nei, de kommer i blå, rosa og grønt, og ikke rent sjeldent matcher sikle-kluten du får rundt halsen med både plastkopper og vasken du skal spytte i.

Sånn var det ikke på 80-tallet

.Klarte i mange år og gå til tannlegen, gjøre det som skulle gjøres,være heeeelt normal for så å gå ut med hevet hode uten og tenke på at noen kanskje ringte ambulant team når jeg dro.

Det ble nesten kos å gå til tannlege, i ihvertfall helt uproblematisk, OG hos tannpleier ikke minst, for der er jeg et par ganger i året nå

Bare to rynker mellom øynene, det er harmoni. Morsomt besøk hos tannpleieren

Men livet er ikke statisk, og Plutselig, nå i de siste par åra har skrekken funnet og overmannet meg igjen. Ingen anelse hvorfor, kom helt utfra det blå. muligens Posttraumatisk ?

Igjen håndterte jeg det på den smarteste måten, unngå tannlegen. En grei måte og den kan gå bra ganske lenge

Helt til det smeller, og da smeller det HARDT,

Rundt nyttårstider måtte jeg krype på alle fire til en Ø-hjelptime, opp alle trappene (haha, kødda, tok selvfølgelig heisen) inn døra og opp i stolen bare for å få “dødsdommen”

Her må vi trekke sa tannlegen og katastrofe-genene mine smalt rett til DEFCON 1 og oppi hodet mitt ble stemmen hans til en forvrengt utgave av tannlegen i Torbjørn Egners Karius og Baktus ” du må pusse tennene dine Jens”

Jeg tror, eller er ganske sikker på det kom tårer utav øynene mine. Det er et sånt øyeblikk verden stopper å rotere, du er faktisk helt inne med at du skal dø,og dette er virkelig point of no return. Det er faktisk det. I den irrasjonelle angsten er det faktisk en stemme av fornuft som sier at du bare vet du ikke kan gå ut av dette rommet uten at nødvendig prosedyre er utført

Adferden til tannlege og pleier kvalifiserer virkelig til kraftuttrykket “Kjære Gud og Jesu blod” Så rolige, så profesjonelle så kunnskapsrike og dyktig med menneskets (min) psyke. Så gode at jeg kunne spist dem opp. Det kunne jeg nesten gjort hadde det ikke vært for at jeg hadde så vondt i ei tann

Og det er nå det med verdigheten kommer inn. Tro meg, jeg hadde ikke kunnet synke dypere, ikke stave ordet engang. Der, tre-barns mor på nærmere 50 år lå jeg i tannpleierens armer og fikk holde henne i hånden, i øyenkroken oppfattet jeg at den var helt hvit. Jeg stanset jo blodtilførselen hennes kan skjønne. Jeg og hulket og skalv mens kampen mellom angsten og fornuften gikk tredje runde i ringen.

Gud bedre så glad jeg for at ikke barna mine så meg i det øyeblikket. Det jeg har igjen av autoritet og respekt hadde garantert opphørt derifra og inn i evigheten.

Til slutt fikk de overtalt meg til å ta bedøvelsesprøyta, ny irrasjonell adferd men personalet var stødige som fjell. Overlevde den, nå skulle selve trekkingen foretas. Ny sinnssyk prosedyre, fjerde runde i ringen for angsten og fornuften

Tannlegen hadde radio svakt på i bakgrunnen, så skrudde han opp lyden og sa; nei hør på den, nå kommer DDE, nå tar vi tanna..

Kanskje den verste setningen han, uvitende om min musikksmak kunne sagt.

De som kjenner meg vet at jeg faktisk får eksem av DDE . HER SKAL FAEN IKKE TREKKES TANN MED BJARNE BRØNDBO I ROMMET, jeg nærmet meg hysteri. OVER MITT DØDESTE LIK, SKIFT KANAAAL

Tannlegen så gjorde og den kanalen spilte Yester-Me, Yester-you, Yester-Day av Stevie Wonder,

Jeg sank bak i stolen og tilbake i tannpleierens armer samtidig som jeg gikk opp i bro og sa ; Den er på min topp5-liste. Få nå den helvetes tanna ut

Den følelsen, når engelen med munnbind står der å vifter med tanna, roten til all ondskap og det tok to sekunder, jeg kjente ingenting, hørte ikke ekle lyder i hodet og døde overhodet ikke.

Det er selve definisjonen på lykke

Håper inderlig de to fikk både overtidsbetaling og risikotillegg, og muligens en fredspris

Dere vet hvem dere er

Inderlig takk

Det hører også med til at jeg tok med meg tanna, la den i et glass hjem til mamma. Neste dag lå det femti kroner der

Sånn er det å være enebarn

Pride, Oslo 2019 og når det først skjer noe skjer det mest utroligste

I Juni hoppet jeg på en spontantrip til hovedstaden for å møte ei gammel venninne fra gymnasets dager, Tove J. Må ha med J her og grunnen kommer fram senere

Tove viste seg og være Osloambassadør av dimensjoner og dette var faktisk første gang jeg var i Oslo uten å se hverken slott eller storting. Men jeg fikk sett alt annet, mesteparten steder jeg aldri har sett før. Langt fra besøkt. og selv om Tove bor på et av Hovedstadens bedre postnummer hindret ikke det visitt i de fleste miljø og habitater, og hun er meget kunnskapsrik

Indisk Mat levert på døra er ikke hverdagslig for en nordmøring

Tove`s Oslo-runde inkluderte også et lynkurs i bruk av el-sparkesykkel..

Jeg tenkte på barna mine, forsikringen jeg muligens ikke har samt skadestatistikken min som inkluderer brukket ankel da jeg skulle plukke en blomst i ei grøft. Sier seg selv at kombinasjonen Lill og el-sparkesykkel ikke nødvendigvis var direkte smart

Hvis man ser bort i fra at jeg ser ut som jeg slekter på Isfolket var det faktum at dette gikk bra og skadefritt intet mindre enn et lite under


Innbilte meg ihvertfall selvl at jeg så kul ut

Det gikk faktisk bra,overraskende nok.

Denne helga var det også en stor happening i byen. Oslo pride 2019 gikk av stabelen og jeg var så heldig å få være vitne til og en del av en sånn fantastisk feiring og markering av kjærlighet og mangfold,


Å elske er en menneskerett, alt er LOVE

Vi er en ganske stor familie og noen av dem befinner seg på østlandet. Jeg avtalte med Helle, kusina mi (som feirer sølvbryllup med Monica neste år 💖💖) at vi skulle møtes og se på paraden sammen.

To, 2 stk av 275 000 mennesker som sto langs ruta . Helle og meg 🎈

Etter litt plunder fant vi da hverandre på avtalt sted. Stor gjensynsglede, Helle og Mon` er nydelig mennesker, både hver for seg og Ikke minst sammen.

I den vanvittig svære folkemengden la vi merke til en hund som snafset rolig og uberørt rundt føttene våre

Vi var alle skjønt enige om at det ikke var særlig ok å ha med hund til sånne tilstelninger, og vi tisket og hvisket litt bak ryggen til hun som tydeligvis eide bikkja.

Før paraden ble det jo litt småprat publikum seg i mellom og på et tidspunkt snudde ei dame seg mot meg med følgende utsagn ” Æ e ækt trønder æ”. Og innbilsk som jeg var trodde jeg dette var et sjekketriks, men hetero-antenna mi surra fælt og jeg svarte bare; i Kristiansund er det mange som nå ønsker seg nordmøre til trøndelag..

HØRT Æ NORDMØRE ? Kom det fra kvinnen med den stakkar hunden og hun tok av seg solbrillene og snudde seg mot oss

Om det så hadde vært Cleopatra selv kunne vi vel ikke blitt mer overrasket. Der sto nemlig Tove, Tove F et annet søskenbarn av oss som hadde flytta til Drammensområdet for mange mange år siden.

Igjen stor gjensynsglede og det utroligste av at nettopp vi tre skulle treffes her med flere hundretusener i hovedstadens gater denne dagen.

Og så ble det mye hundeprat. Helle og Mon er også dedikerte hundeeiere og til min store frustrasjon ble mitt håp, som enebarn og yngst om å være midtpunktet grundig knust. Her skulle dyrene stå i sentrum

Det viste seg at hunden til Tove F tålte meeget godt å være ute i sånt kaos, en aktiv sak som hun prøvde å slite litt ut da det var en meget aktiv krabat.


Tre av oss "Fahle" jentene da <3 Tre flotte damer som ATTER en gang lovte på tro og ære om å være flinkere til å holde kontakten


Det var også ekstremt herlig og møte Tove her også, eller i det hele tatt egentlig. Ei flott dame, som er både kjapp i replikken og alltid raskt ut med en herlig latter

Tove F og jeg er begge alenemødre og hetero men på en eller annen måte begynte vi, etter å ha gjort opp status over tingenes (ungene) tilstand og snakke om de to vakre homofile håndballdamene vi ikke husket navnene på. Fram med iPhone og google og da vi så disse Hammerseng-Edin jentene begynte vi å overgå hverandre i å komplimentere vesen og utseendet på de to. Vi var skjønt enig i at hun mørke av dem var det mest perfekte androgyne vi har sett og vi snakket oss rent varme om dem.

Så kom det knusktørt fra Helle; nå ja, dere har det i dere hører jeg ..