Pride, Oslo 2019 og når det først skjer noe skjer det mest utroligste

I Juni hoppet jeg på en spontantrip til hovedstaden for å møte ei gammel venninne fra gymnasets dager, Tove J. Må ha med J her og grunnen kommer fram senere

Tove viste seg og være Osloambassadør av dimensjoner og dette var faktisk første gang jeg var i Oslo uten å se hverken slott eller storting. Men jeg fikk sett alt annet, mesteparten steder jeg aldri har sett før. Langt fra besøkt. og selv om Tove bor på et av Hovedstadens bedre postnummer hindret ikke det visitt i de fleste miljø og habitater, og hun er meget kunnskapsrik

Indisk Mat levert på døra er ikke hverdagslig for en nordmøring

Tove`s Oslo-runde inkluderte også et lynkurs i bruk av el-sparkesykkel..

Jeg tenkte på barna mine, forsikringen jeg muligens ikke har samt skadestatistikken min som inkluderer brukket ankel da jeg skulle plukke en blomst i ei grøft. Sier seg selv at kombinasjonen Lill og el-sparkesykkel ikke nødvendigvis var direkte smart

Hvis man ser bort i fra at jeg ser ut som jeg slekter på Isfolket var det faktum at dette gikk bra og skadefritt intet mindre enn et lite under


Innbilte meg ihvertfall selvl at jeg så kul ut

Det gikk faktisk bra,overraskende nok.

Denne helga var det også en stor happening i byen. Oslo pride 2019 gikk av stabelen og jeg var så heldig å få være vitne til og en del av en sånn fantastisk feiring og markering av kjærlighet og mangfold,


Å elske er en menneskerett, alt er LOVE

Vi er en ganske stor familie og noen av dem befinner seg på østlandet. Jeg avtalte med Helle, kusina mi (som feirer sølvbryllup med Monica neste år 💖💖) at vi skulle møtes og se på paraden sammen.

To, 2 stk av 275 000 mennesker som sto langs ruta . Helle og meg 🎈

Etter litt plunder fant vi da hverandre på avtalt sted. Stor gjensynsglede, Helle og Mon` er nydelig mennesker, både hver for seg og Ikke minst sammen.

I den vanvittig svære folkemengden la vi merke til en hund som snafset rolig og uberørt rundt føttene våre

Vi var alle skjønt enige om at det ikke var særlig ok å ha med hund til sånne tilstelninger, og vi tisket og hvisket litt bak ryggen til hun som tydeligvis eide bikkja.

Før paraden ble det jo litt småprat publikum seg i mellom og på et tidspunkt snudde ei dame seg mot meg med følgende utsagn ” Æ e ækt trønder æ”. Og innbilsk som jeg var trodde jeg dette var et sjekketriks, men hetero-antenna mi surra fælt og jeg svarte bare; i Kristiansund er det mange som nå ønsker seg nordmøre til trøndelag..

HØRT Æ NORDMØRE ? Kom det fra kvinnen med den stakkar hunden og hun tok av seg solbrillene og snudde seg mot oss

Om det så hadde vært Cleopatra selv kunne vi vel ikke blitt mer overrasket. Der sto nemlig Tove, Tove F et annet søskenbarn av oss som hadde flytta til Drammensområdet for mange mange år siden.

Igjen stor gjensynsglede og det utroligste av at nettopp vi tre skulle treffes her med flere hundretusener i hovedstadens gater denne dagen.

Og så ble det mye hundeprat. Helle og Mon er også dedikerte hundeeiere og til min store frustrasjon ble mitt håp, som enebarn og yngst om å være midtpunktet grundig knust. Her skulle dyrene stå i sentrum

Det viste seg at hunden til Tove F tålte meeget godt å være ute i sånt kaos, en aktiv sak som hun prøvde å slite litt ut da det var en meget aktiv krabat.


Tre av oss "Fahle" jentene da <3 Tre flotte damer som ATTER en gang lovte på tro og ære om å være flinkere til å holde kontakten


Det var også ekstremt herlig og møte Tove her også, eller i det hele tatt egentlig. Ei flott dame, som er både kjapp i replikken og alltid raskt ut med en herlig latter

Tove F og jeg er begge alenemødre og hetero men på en eller annen måte begynte vi, etter å ha gjort opp status over tingenes (ungene) tilstand og snakke om de to vakre homofile håndballdamene vi ikke husket navnene på. Fram med iPhone og google og da vi så disse Hammerseng-Edin jentene begynte vi å overgå hverandre i å komplimentere vesen og utseendet på de to. Vi var skjønt enig i at hun mørke av dem var det mest perfekte androgyne vi har sett og vi snakket oss rent varme om dem.

Så kom det knusktørt fra Helle; nå ja, dere har det i dere hører jeg ..

Startvansker

Fikk så overveldende respons da jeg la ut på face at jeg vurderte en blogg.

Prestasjonsangst og skrivesperre og hjernen gikk i stans. Tenkte at nå, nå Fahle har du lagt lista høyt for deg selv

2 mnd gammelt bilde, men jeg ser så grublende ut

Men så var jeg på en av sportsbutikkene på Løkkemyra (her kunne det vært en produktplassering, bare ta kontakt 😆😆) og traff på butikkens triveligste og flinkeste selger, Bente 🤗 og hun sa hun gledet seg til å lese hva jeg kom til å produsere, du skriver så morsomt om hverdagen sa hun med verdens herligste smil.

Hverdagen ja. Egentlig skjer det absolutt ingenting i min hverdag, samtidig som det skjer så sinnsykt mye

En egenskap, en gave jeg har fått. Prøver å forvalte den så godt jeg kan. Det handler om å få mye ut av lite, som feks hva jeg gjør når barna har gått fra bordet

Har jo googlet «hvordan blogge» og det kom opp så ymse, mest emner som interesserer meg midt i ryggen. Veldig mye skjønnhet og make up og sinnsykt manipulerte bilder

Tatt på en god dag..

Bildebruk er vist ekstremt viktig i en blogg.

Tatt på en normal dag idet mascaraen fant veien til øyeeplet mitt

Og med blogg følger også stort ansvar for og med fitness (teiteste ordet jeg vet om)

Yogamatte, noe strikk og balansegreier. Her kan det bli mye morsomt

Jeg har også gått til innkjøp av sær mat, selger vist meget bra i disse dager

Vistnok dyrket og høstet på en øy som er synlig kun på tirsdager og fredager

Hyppighet av blogginnlegg kan variere da, skal gjøre så godt jeg kan

See You on the flip side

Første kapittel

Blogger in spe som lurer på hva blogge om

Måtte endre plattform fordi jeg er en idiot fri for teknologisk interesse og kunnskap. Men ved hjelp av fadderbarn Sunniva tror jeg at jeg nå er på vei et sted.

Må innrømme jeg fikk både prestasjonsangst og sperre når jeg så de fantastiske tilbakemeldingene jeg fikk da jeg loddet stemningen om en evt blogg. Til og med på gata og i butikker fikk jeg godord og support.

Men hva i all verden skal jeg skrive om ? Og hvem er Blancha og Steingutt ?

Unge Fahle her er ute på dypt vann. Ikke flyr jeg i fjellet og blir høy på mose og lyng. Ingen treningsnarkoman OVERHODET og ungene er blitt store, ikke fullt så enkle å ha med å gjøre lengre i forhold til bildebruk. Dessuten er de så skikkelige. Mer ordentlig enn meg for å si det mildt.

Fillers, botox og plastisk kirurgi fulgt av lettkledde bilder blir det også lite av.

Mat og interiør… Jada, har begge deler

Men matblogg er vel også uaktuelt.

Ble som sagt litt motløs helt til et møte med et trivelig bekjentskap på en av byens større sportsbutikker sa til meg at hun gledet seg til å lese det jeg la ut.

Du skriver så morsomt om hverdagen sa hun.

Så da blir det det, et litt skrått og humoristisk syn på hverdagens små og store hendelser, det er det jeg er flink til

Så får vi se da